Veinett

Russland er enormt, og det merkes bak rattet. Den europeiske delen vest for Uralfjellene har det mest utviklede veinettet, med motorveier rundt Moskva og en moderne betalingsmotorvei, M11, som forbinder Moskva og St. Petersburg på rundt 700 kilometer. M11 bruker kilometerprisbaserte avgifter betalt i bomstasjoner eller med transponder, men det store flertallet av russiske veier er bomfrie. Sjekk gjeldende priser før avreise. Utenfor de store byene er bildet et annet: føderale veier er stort sett tofelts og går gjennom alle tettsteder langs ruten, med svært varierende vegdekke. I Sibir er noen strekninger av føderale veier ugrusede i lange partier.

Fartsgrensene er 60 km/t i tettbygd strøk, 90 km/t på landevei og 110 km/t på motorvei. Kjøring med lys er påbudt til enhver tid. Promillegrensen er 0,03 prosent, noe av det strengeste i Europa, og politiet gjennomfører hyppige kontroller. Vinterdekk er lovpålagt fra 1. desember til 28. februar, og mange regioner utvider dette kravet ytterligere. Temperaturer på godt under minus 20 grader er vanlig store deler av vinteren. Alle veiskilt bruker det kyrilliske alfabetet, så grunnleggende kyrillisk leseferdighet er praktisk nyttig.

Drivstoff er vesentlig billigere enn i Norge, omtrent halvparten av det man betaler i de fleste europeiske land. Det er noe norske bilister sjelden opplever i utlandet. Kvaliteten på drivstoffet kan imidlertid variere utenfor byene, og på avsidesliggende strekninger kan det være lang avstand mellom stasjonene. Enda mer fremmed for en norsk bilist er kanskje kontrasten mellom en moderne ringvei rundt Moskva og en føderal riksvei bare to hundre kilometer unna, der standarden kan falle så dramatisk at det føles som to helt forskjellige land.