Veinett

Veiene i Aserbajdsjan stråler ut fra Baku, og de beste strekningene ligger nærmest hovedstaden. Baku-Guba-veien nordover langs Kaspihavet og Baku-Shamakhi-veien vestover er nylig oppgradert og holder god standard. Lengre unna faller kvaliteten raskt: sekundærveier i fjellene og på landsbygda mangler ofte oppmerking, har uasfalterte skuldre og uventede hull i asfalten. Motorveinettet er begrenset. Noen nyere strekninger, blant annet på Baku-Guba-veien, krever elektronisk betalt bompenger. Avgiftene er lave sammenlignet med Vest-Europa, men satser endres, så det lønner seg å sjekke gjeldende priser før avreise. De fleste veier er bomfrie.

Fartsgrensene er 50 km/t i tettbygd strøk, 90 km/t på landevei og 110 km/t på motorvei. Kjøring med nærlys på er påbudt hele døgnet, også i sol. Promillegrensen er 0,00 prosent, altså absolutt nulltoleranse, og straffen for promillekjøring inkluderer fengsel. Vinterdekk er ikke lovpålagt, men anbefales sterkt fra november til mars i fjellområdene i vest. Utenlandske sjåfører må ha internasjonalt førerkort i tillegg til det nasjonale. Politikontroller er hyppige på hovedveiene, og biler med utenlandske skilter stoppes ofte for dokumentkontroll. Drivstoff er svært billig etter europeisk målestokk, noe som gjenspeiler landets oljerikdom. Ladeinfrastruktur for elbil er i praksis fraværende utenfor Baku, noe som gjør elbil lite egnet for reiser utenfor hovedstaden.

I Norge er det uvanlig at veistandarden kan falle dramatisk på bare noen hundre meter, men i Aserbajdsjan skjer dette jevnlig straks man forlater en hovedvei. Lokale kjørevaner forsterker utfordringen: forbikjøring i blinde svinger, ignorering av kjørefeltoppmerking og fotgjengere som plutselig krysser motorveier er alle vanlige innslag. Defensiv kjøring er mer nødvendig her enn noe sted i Vest-Europa.