Veinett

I Norge er bompenger en del av hverdagen, men i Litauen finnes det ingen avgifter på motorveier eller riksveier overhodet. AutoPASS-brikken blir liggende i hanskerommet. Motorveinettet er godt vedlikeholdt og enkelt å navigere: A1 går fra Vilnius vestover via Kaunas til havnebyen Klaipėda ved kysten, mens Via Baltica (E67) krysser landet nord-sør og utgjør hovudkorridoren mellom Warszawa og Tallinn. Fartsgrensene er 50 km/t i tettbygd strøk, 90 km/t på landeveier og 130 km/t på motorvei om sommeren, men 110 km/t om vinteren. Vinterdekk er påbudt fra 1. november til 1. april, og kravet håndheves.

Promillegrensen er 0,04 prosent, lavere enn i Norge. Kjørelyset skal være på til enhver tid, akkurat som hjemme. Drivstoffprisene er blant de laveste i eurosonen, noe som merkes godt etter norske pumpepriser. Grenseovergangene mot Latvia i nord og Polen i sør er åpne EU-indre grenser uten passkontroll, mens grensen mot Hviterussland i øst er en full EU-yttergrense med toll og pass, og ventetidene kan være lange.

Det mest særpregede kjøremålet er Kurische Nehrung, en 98 kilometer lang sanddunehalvøy sør for Klaipėda. Adkomsten går med en kort bilferje fra Klaipėda til Smiltynė, og derfra følger en enkelt vei hele halvøyas lengde gjennom furuskog og forbi dyner på opptil 60 meters høyde. Norge har ingen tilsvarende kombinasjon av ferjeovergang til et nasjonalpark-landareal der selve veien er den eneste ruten gjennom et UNESCO-vernområde.