Veinett

Ukraina er det største landet som ligger helt innenfor Europa, og for norske bilister er veisystemet ganske annerledes enn hjemme. De fleste veiene i tilgjengelige områder er tofelts nasjonalveier. Det finnes ingen bomveier og ingen vignettordning overhodet, verken elektronisk eller på annen måte. Det betyr at langkjøring i praksis bare koster drivstoff, uten bomstasjoner å planlegge rundt. Drivstoffprisene er lave etter europeisk målestokk, og LPG er utbredt og billig. Skiltingen er på ukrainsk med kyrillisk skrift, så navigasjonsapper er nødvendig for de fleste. Grenseovergangene fra Polen, Slovakia, Ungarn og Romania er de viktigste innfartsårene, men køene kan være lange, særlig ved Shehyni på den polske grensen, der ventetider på flere timer forekommer.

Trafikkreglene har noen viktige detaljer å merke seg. Promillegrensen er absolutt null, altså 0,00 prosent. Kjørelyset skal være på utenom tettbygd strøk fra 1. oktober til 1. mai. Piggdekk er forbudt, men vanlige vinterdekk anbefales sterkt fra november til mars, spesielt i Karpatene der snøfall er kraftig og fjellveiene kan være isete. Fartsgrensene er 50 km/t i tettbygd strøk, 90 km/t på landeveier og 130 km/t på de få motorveistrekningene som finnes. Nødnummeret er 112.

Karpatene gir den mest interessante kjøreopplevelsen i landet, med skogsveier gjennom bøke- og granskog, åpne dalsyn og fjellpass mot Rakhiv og Synevyr nasjonalpark. Veiene er smale steder og lokale sjåfører kan kjøre pågående i svingene. Det som skiller Ukraina tydeligst fra Norge, er fraværet av ethvert bompengesystem på et land av denne størrelsen. I Norge er bompenger en fast del av hverdagskjøringen, men i Ukraina finnes det ingen bomstasjoner i det hele tatt, og langdistansekjøring planlegges utelukkende rundt drivstoff.