Veinett

Bosnia-Hercegovina er nesten helt uten motorvei. Den eneste strekningen der du kjører i motorveifart over lengre avstand, er A1 mellom Sarajevo og Zenica i nord og mot Mostar i sør. Denne veien har bomstasjoner der du betaler per kilometer, og prisene er blant de laveste i Europa, men sjekk gjeldende satser før avreise siden avgiftene endres over tid. Resten av landet er todfelts fjellveier med skarpe svinger, bratte stigninger og tidvis steinras. Avstander som ser korte ut på kartet, tar gjerne mye lenger tid enn ventet, så legg inn god tidsbuffer.

Noen kjøreregler skiller seg fra det norske. Blodalkoholgrensen er 0,03 prosent, lavere enn i de fleste vesteuropeiske land, og i praksis betyr det null alkohol før rattet. Vinterdekk med M+S-merking er påbudt fra 15. november til 15. april, og kjetting skal medbringes i fjellområder i samme periode. Kjøretøylys skal være på til enhver tid, uavhengig av vær og tid på døgnet. Drivstoff er billig sammenlignet med Vest-Europa, og LPG er utbredt. Ladeinfrastruktur for elbil er svært begrenset utenfor Sarajevo.

En ting norske bilister ikke møter hjemme, er minevarselskilt langs veikanten. I enkelte rurale og skogkledde områder langs tidligere frontlinjer fra krigen 1992 til 1995 er det fortsatt udetonerte landminer. Hold deg til asfalterte veier og merkede stier, og gå aldri inn i umerkede marker eller skoger der slike skilt er satt opp.