Veinett

Over 70 prosent av Albania ligger høyere enn 300 meter over havet, og i motsetning til Norges velutviklede tunnelnett gjennom fjell og fjorder, betyr albansk topografi at korte avstander på kartet lett kan bli til lange, sakte turer på svingete fjellveier. De tre hovedmotorveierne, A1 mot Kosovo, A2 sørover mot Fier og A3 mot den nordmakedonske grensen, er moderne og i god stand. Det som skiller Albania fra Norge er at disse motorveierne er gratis å kjøre på, uten bompenger eller elektroniske passeringer. Utenfor disse korridorene faller veistandarden merkbart, med smale veier, hull i asfalten og manglende rekkverk i fjellområdene.

Fartsgrensene er 40 km/t i tettbygd strøk, 80 km/t på landeveier og 110 km/t på motorveier. Promillegrensen er 0,01 prosent, som i praksis er et totalforbud mot alkohol bak rattet. Kjørelys er påbudt hele døgnet, akkurat som i Norge. Det er ingen lovpålagt vinterdekk-plikt, men vinterdekk anbefales sterkt i fjellene fra november til mars. Nødnummeret er 112. Ladeinfrastruktur for elbil er sparsomt utenfor Tirana, noe norske elbilister bør merke seg.

Det som virkelig skiller albansk kjøring fra norsk er møtet med husdyr på veien. I rurale og nordlige fjellområder er det helt vanlig å runde en sving og finne sauer, geiter eller kyr midt i kjørebanen. Norge har ingen tilsvarende hverdagslig situasjon på offentlig vei, og for norske bilister er dette en reell og uventet utfordring som krever lav fart og konstant oppmerksomhet på sekundærveiene.