Veinett

Portugal er kompakt nok til at man kan kjøre fra Lisboa til Porto på under tre timer via motorveien A1, men veinettet byr på mer enn rask gjennomkjøring. Motorveiene er godt vedlikeholdte og dekker det meste av landet, men tollsystemet krever forberedelse. Portugal har to typer betalingsveier: tradisjonelle motorveier med bomstasjoner der man betaler med kort eller kontanter, og elektroniske veier uten bommer der kameraer leser skiltet automatisk. Utenlandske kjøretøy må registrere seg på forhånd gjennom Via Verde Visitors-ordningen, som gir en midlertidig brikke tilgjengelig ved grenseoverganger, flyplasser og postkontorer. Kjører man disse veiene uten registrering, risikerer man bot. Sjekk gjeldende satser før avreise siden prisene endres over tid. De gamle riksveiene, EN-rutene, er gratis og langsommere, men langt mer sceniske.

Fartsgrensene er 50 km/t i tettbygd strøk, 90 km/t på landeveier og 120 km/t på motorvei. Promillegrensen er 0,05, og kjørelys er påbudt til enhver tid. Vinterdekk er ikke lovpålagt. Nødnummeret er 112.

I Norge er det ingen nasjonal landevei med egen merkevarebygging og dedikert skilting som inviterer til rundreise i seg selv. EN2 i Portugal strekker seg 739 kilometer fra Chaves i nord til Faro i sør, gjennom Douro-vinregionen og Alentejo-slettene, og har en liten, trofast skare av turister som kjører den for reisens egen skyld, med stopp på veikroer og landsbyplasser som motorveitrafikanter aldri ser.