Veinett

Malta har ingen motorveier. De raskeste veiene er firefeltsveier med en fartsgrense på 80 km/t, og i tettbygd strøk gjelder 50 km/t. For norske bilister er kanskje det mest overraskende at det ikke finnes bomstasjoner, bompenger eller vignettordning overhodet. AutoPASS og frikort er konsepter Malta ikke har bruk for. Vinterdekk er heller ikke påbudt og fullstendig uten relevans i middelhavsklima. Promillegrensen er 0,08 prosent, og minstealder for å kjøre er 18 år. Nødnummer er 112.

Veinettet er vokst frem organisk gjennom århundrer og bærer preg av det. Skilting er ujevn, noen landsbyveier er smale, og trafikken rundt Valletta, Sliema og St. Julian's kan være tett i rushtiden. Parkering i Valletta er vanskelig; gatene i den gamle bydelen er ikke bygget for biler, og park-and-ride utenfor bymuren er et praktisk alternativ. Kjørestilen er kontant, og feltdisiplinen i rundkjøringer er løsere enn norske bilister er vant til.

Gozo nås med en kort bilfærge fra Cirkewwa nord på Malta, en overfart på rundt 25 minutter. Fergeprisene endres fra tid til annen, så det lønner seg å sjekke gjeldende takster før avreise. Det som virkelig skiller Malta fra Norge: trafikken holder til venstre, britisk stil, og veimerkingen følger britisk standard med vikepliktlinjer og rundkjøringsregler etter UK-modellen, ikke den kontinentaleuropeiske som norske bilister kjenner fra ferieturer på fastlandet.