Veinett

Island har ingen motorveier. Hele veinettet er bygget rundt Riksvei 1, Ringveien, en asfaltert rute på drøyt 1300 km som går rundt hele øya. Flere strekninger i nord og øst smalner til ett kjørefelt med møteplasser. Utenfor Ringveien finnes F-veier, uasfalterte høyfjellsspor som krever firehjulsdrift med høy bakkeklaring og som innebærer elveoverganger uten bro. Disse er stengt fra omtrent oktober til juni. Å kjøre en vanlig leiebil inn på en F-vei er ulovlig etter de fleste leieavtaler. Drivstoffprisene er blant de høyeste i Europa, og bensinstasjoner kan ligge over 200 km fra hverandre på avsidesliggende strekninger.

Fartsgrensenene er 50 km/t i tettbygd strøk, 90 km/t på asfalterte landeveier og 80 km/t på grusvei. Promillegrensen er 0,05 %, og nødnummeret er 112. Vinterdekk er påbudt fra 1. november til 14. april. Island har i praksis ingen bomveier, men Vadlaheidi-tunnelen i nord har elektronisk bompengeinnkreving, og sjåfører må registrere seg på nett før de kjører gjennom. Bompengene endres over tid, så det lønner seg å sjekke gjeldende satser før avreise.

Det som skiller Island tydeligst fra norsk veierfaring, er sauetrafikken. Sauer beiter fritt og vandrer uhindret over veiene gjennom hele sommeren, særlig utenfor tettstedene. Kjører du på et sau, er det du som sjåfør som har det juridiske ansvaret, ikke bonden.