Veinett

Angola er et land der veiene forteller historien om et langvarig borgerkrig som tok slutt i 2002. De viktigste korridorene, som EN1 sørover fra Luanda via Benguela til Lubango, er i stor grad gjenoppbygd og gir pålitelige kjøreforhold. Utenfor disse hovedårene forverres veiene raskt. Ujevnt underlag, uasfalterte strekninger og ødelagte bruer er vanlig, særlig i regntiden fra oktober til april. Firehjulsdrift anbefales sterkt for reiser utenfor de viktigste riksveiene. Fartsgrensene er 60 km/t i tettbygd strøk, 90 km/t på landeveier og 120 km/t på motorveier. Blodalkoholgrensen er 0,06 prosent, og politikontroller er hyppige på alle hovedveier. Ha alltid med førerkort, vognkort og forsikringsdokumenter. Internasjonalt førerkort anbefales. Noen nyere motorveier, blant annet Luanda-Viana-expressveien, har bomstasjoner med betaling per kilometer. Bompengene endres over tid, så sjekk gjeldende satser før avreise.

Drivstoff er kraftig subsidiert og er blant det billigste i Afrika, noe som vil overraske norske sjåfører som er vant til europeiske pumpepriser. Bensin er lett tilgjengelig i Luanda og større byer, men diesel kan være vanskelig å få tak i utenfor byene. Bensinstasjoner blir sjeldnere jo lenger du kommer fra hovedkorridorene, og det er vanlig praksis å ha reservedrivstoff med på intercity-turer.

I Norge er blokkerte veier og lange køer sjelden et problem utenfor de største byene, men i Luanda kan en tur på ti kilometer ta to timer i rushtiden. Enda mer uvant for norske bilister er det offisielle språket: portugisisk brukes ved alle kontrollposter og bensinstasjoner i hele landet, uten noen form for engelsk skilting å støtte seg til underveis.